OL-KURIOSA

Tekst: Pål Gjertsen

 

Den aller første olympiaden fant sted på Olympen 776 år f.Kr. Kun frie menn som snakket gresk kunne delta, og eneste øvelse var 190 m sprint. Deltakerne var nakne, for den gang som nå dyrket man vakre kropper. Vinneren vant kun en knuslete olivengren, men fikk sikkert masse frynsegoder i tillegg. Etter hvert inkluderte man både boksing, bryting, stridsvognløp og femkamp. Selveste grom-øvelsen var Pankration, en ren slåsskamp der alt var tillatt (unntatt biting og å klemme ut motstanderens øyne). Med andre ord: en konkurranse for menn med hår på brystet!

 

Olympiaden ebbet ut i år 393 e.Kr., for så å gjenoppstå i Aten i 1896, hvor 14 nasjoner deltok. Det var 43 øvelser og 245 deltakere, alle menn. Til sammenligning var det i London 2012 hele 204 nasjoner, 302 øvelser og 5992 menn/4776 kvinner.

I et tidligere innlegg tok jeg for meg juksemakerne. Denne gang vil jeg fokusere på artige episoder og rekorder.

 

I Stockholm 1912 gikk den ene semifinalen i gresk-romersk bryting, mellomvekt, mellom russeren Klein og finnen Asikainen. Kampen varte i 11 timer og 40 minutter, før Klein ble utropt som vinner. Da var han imidlertid så utslitt at han ikke orket å bryte finalen, som da svenske (typisk!!) Claes Johansson vant på walk-over. Til sammenligning varer en brytekamp i dag bare 3 x 2 minutter, som jo blir noe pinglete i denne sammenheng.

 

Under maraton i samme olympiade besvimte japaneren Shizo i varmen, og ble tatt hånd om av en snill svensk bonde som bodde langs løypa. Shizo dro hjem til Japan uten å informere arrangøren, så han fikk ikke registrert noen tid. I 1966 sporet et svensk TV-team ham opp, og spurte om han ville fullføre løpet? Japaneren så gjorde, og fikk registrert tiden 54 år, 8 mnd, 6 t, 32 min og 21 sek. Og overtok dermed sisteplassen på den offisielle resultatlisten. Ordnung muss sein, må vite.  Ja de svenskene, de svenskene.

 

Det er flere svensker som figurerer på kuriosa-listen. Som f.eks. Oscar Swahn, OL’s eldste gullvinner noensinne. I Antwerpen 1920 vant han, i en alder av 73 år, øvelsen Løpende Reinsdyrskyting. Siden dyrene kom fra Lappland, og siden Swahn var fra Haparanda, var han jo på en måte på hjemmebane J, uten at det for så vidt forringer seieren.

 

Hans-Gunnar Liljenwall har også skrevet seg inn i OL-historien, om enn med et herostratisk islett. Han drakk nemlig 3-4 øl før Femkampen i Mexico 1968, og ble den første som ble disket for doping, da han ble «tatt» med 0.81 i promille.  Her var det i hvert fall fylla som hadde skylda!

 

Sverige/Danmark stilte felles lag i tautrekking i Paris 1900. De trakk det lengste strået mot Frankrike i finalen og tok gull. Men uansett ville de fått minst sølv, for det var bare to deltakere. Så det er jo egentlig et gull man ikke akkurat får dånedimpen av.

 

Robert Garret fra USA må kalles en ekte olympier. Han deltok i diskos i Aten 1896 uten overhodet å ha kastet diskos på forhånd. Det var ikke bare å gå på butikken og kjøpe en diskos den gangen. Så han brukte i stedet en tilnærmet flat stein på 10 kilo som han trente litt med før avreise, og ble gledelig overrasket da han for første gang prøvde en ekte diskos som  bare veier 2 kilo. Hvilket jo for ham bare var som rusk å regne. Denne klarte Garrett å skjene av gårde 29.15 meter, som holdt til gull!!

 

Det kunne ikke vært knivskarp konkurranse under turnkonkurransen i St. Louis i 1904 heller. For George Eysler tok 6 medaljer – med ett friskt og ett kunstig ben! USA tok for øvrig grådig for seg av medaljebordet. De tok 239 av de i alt 279 medaljene, men hadde 523 av de totalt 651 deltakerne. Mye av årsaken var at lekene strakk seg over 4-fire måneder, og høye reise/oppholdskostnader gjorde et formidabelt innhogg i deltakerstallen. Derfor kan man kanskje si at i hvert fall gullmedaljene hadde et lite skjær av messing.

 

Et litt makabert innslag fra Paris-OL 1900: Da sto øvelsen «skyting på levende duer» på programmet, og totalt 300 duer ble drept. Vinneren kverket 21 duer, mens sølvvinneren klarte 20.  Rapportene går på at konkurranseområdet ble ganske så tilgriset med en miks av blod og fjær. I likhet med Pankration var dette nok en konkurranse for ekte menn!

 

Due-innslaget fra Seoul 1988 er ikke stort bedre. Ansvarshavende for dueslippet, som jo markerer avslutningen av åpningsseremonien, hadde ingen ornitologisk ballast. Han hadde derfor lagt selve utslippsstedet altfor nær den olympiske ild, slik at duene ble suget inn i ild-sfæren under oppflyvningen, og haugevis ble brent levende og falt som fakler ned på stadion. Hvor det etter hvert ble helt musestille. Det ble visstnok ikke servert grillede kyllinger i Seouls restauranter den kvelden.

Avslutningsvis tar jeg med to sportsprestasjoner som befinner seg i super-duper klassen. Ja faktisk så fantastiske at de nesten ikke er til å tro.

 

For første gang siden 1904 kommer golf på programmet i Rio. På en måte er jeg lei meg for at det ikke ble gjeninnført på 1990-tallet, for da kunne den desidert mest overlegne seieren i golfens historie ha gått til Regjeringssjef Kim Jong-il fra Nord Korea, som slo nesten utrolige 11-elleve holes in one på den første runden han gikk i sitt liv. Bevare meg vel for et naturtalent han må ha vært. Sluttresultatet var kjempeimponerende 38 under par, som fremdeles er soleklar verdensrekord. Historien inneholder ikke opplysninger om banens SS, men la oss være rause og si 70. Det ville bety h.i.o. på minst fem par-4 hull, som forteller at han i tillegg til å være en rev til å slå rett også må ha hatt et tilslag som selv McIlroy bare kan drømme om. Historien er nok sann, for 17 sikkerhetsvakter, som jo er viden kjent for sin klippefaste integritet, var vitner til den mildt sagt spektakulære runden. «Jeg bøyer meg i hatten», som Heidi Weng sier.

 

En annen statsleder, Mao Tse Tung, ville også satt en tilnærmet uslåelig rekord, dersom distansen «15 kilometer elvesvømming» hadde stått på programmet. I 1966 tilbakela Mao nemlig denne distansen i den langsomtflytende  elven Yangtze på 65 minutter. For å sette prestasjonen i perspektiv: Verdensrekorden på 100 m fri er 46.31 sekunder (Cesar Cielo, Brazil). Hvis de to hadde startet samtidig, og Cielo hadde blitt gitt krefter til å svømme hele veien i v-rekord tempo, ville han bare ha kommet halvveis når Tung hadde fosset i mål, over 7 kilometer lenger framme.  At Mao på det tidspunktet var 73 år, og dertil i det man må kalle svært godt hold, gjør bragden spesielt imponerende.

 

Pål G



X