De hyppigste utsagn i golf

Av Pål Gjertsen

Siden vi golfspillere er et tverrsnitt av befolkningen, gjenspeiles dette naturlig nok i behovet for å kommentere egne slag i løpet av runden. Noen lar spillet og ballen tale for seg uten ledsagende forklaringer. Andre har behov for å kommentere eget spill. Fra denne siste gruppen har det opp gjennom årene kommet en rekke utsagn som jeg skal forsøke å katalogisere i grupper. Jeg skal også forsøke meg på å tolke bakgrunnen for kommentarene.

 

Et av de hyppigste utsagnene av alle vil jeg tro er ordet NEI(!!!). Det troner alene i gruppen Fortvilelsesmarkeringer, og blir oftest sagt med sorg og håpløshet i stemmen, slik at man gjerne får medfølelse med spilleren som har tuklet det til for seg selv.

 

Siden motsatsen også skjer ganske ofte, skulle man forvente at JA(!!!) også sto på listen. Men dette ordet brukes nå stort sett bare av spillere som er godt over 80 år. De som er yngre bøyer armen i ca 90 grader, knytter hånden og utfører én rask pumpebevegelse nedad samtidig som man sier YESSSS! Antall S’er gjenspeiler hvor fornøyd spilleren er med slaget. Hva årsaken er til at man har skiftet til engelsk vet jeg ikke. Muligens er det fordi spilleren anser «yes» for å være rikere og fylt av flere nyanser en «ja».

 

Paranormale betraktninger

–         Nei nå skjønner jeg INGENTING

–         Det var da MERKELIG

–         Hvorfor gjorde jeg ikke det FØRSTE GANGEN?

 

Dette er et mentalt minefelt å bevege seg inn i. Man stiller hypotetiske spørsmål til medspillerne om bakgrunnen for egne feilslag, og håper på vettug respons. Det er feil adresse.

Denne type spørsmål bør man jo heller stille til fagfolk, som f.eks. psykisk helsepersonell. Man frarådes sterkt å begi seg inn på slike utsagn og grublerier, da det kan føre galt av sted.

 

Informasjonsbehovet

– I går fikk jeg par på dette hullet

– Jeg pleier ikke å spille så dårlig

– Det var ikke dit jeg skulle

Dette er uttalelser fra en spiller som har hatt en så dårlig runde at han/hun føler behov for å gjøre medspillerne oppmerksom på at han/hun egentlig er en bedre spiller. Nå kan det kanskje anføres at medspillerne har kommet til samme konklusjon på egen hånd, siden det er et leit gap mellom score og HCP. Men det er jo greit å få sagt det for sikkerhets skyld.

 

Bønn om hjelp

–         Hva var det jeg gjorde nå, da?

–         Så du’n?

 

Hvis du går sammen med en pro du har leid er første spørsmål naturlig. Da vil du få profesjonell tilbakemelding, som forhåpentlig bedrer spillet ditt. Imidlertid, dersom spørsmålet kastes ut i flighten risikerer du at det snappes opp av en eller annen vispesnekker med overdreven tro på egen fortreffelighet, som kanskje tilbyr råd og løsninger som er direkte feil. Og som du kanskje må slite med i årevis etterpå. Nei, kjør et trygt løp. Støtt heller pro’ene våre. Det er sånne ting de kan.

 

Den andre bønnen er jo av synsmessig karakter, og appellerer til medspillere med godt syn. Jeg er en av dem som ikke ser spesielt godt. Prosedyren min ved alle andre slag enn innspill/putting er: Jeg adresserer ballen, slår, snur meg automatisk til Bjørg og sier «så du’n?». I de 20 årene vi har spilt sammen har hun ikke misset en eneste ball. Men det er ikke alle som er like heldige med ektefelle, så på vegne av oss som myser og plirer, som regel i feil retning – hjelp oss, vær så snill.

 

Banning

Uheldigvis finnes det spillere som velger banning som uttrykksform for misnøye med egne slag. Riktignok er ikke alle kraftuttrykk tabu. Orden «søren» er det vel neppe noen som tar anstøt av. Selv når det forsterkende «klype» henges på tror jeg ikke øyenbryn blir hevet, selv om kombinasjonen jo er en god del kvassere. Moralske museumsvoktere vil vel heller ikke reagere på «filler’n». Men setter man et «fy» foran beveger vi oss mot grenseland.

 

Nei, vi må nok til Bibelen for å finne verstingene. I beretningene om det gode mot det onde navngis ansvarshavende for all verdens ondskap. Han har etter hvert fått mange betegnelser, men det hyppigste er et ord på fire bokstaver, (begynner på f) som av mange brukes mye og ofte. Bostedet til denne personen, som ligger inne i jorden og sies å være skrekkelig varmt, brukes også ofte som fyndord. Ingen av disse ordene ønsker vi å høre på golfbanen, selv ikke etter slag som har gått skikkelig skeis.

 

 

UNIVERSALORDET FREMFOR NOEN

Vi har et ord på to vokaler som konkurrerer med «nei» om å være det mest brukte ordet på banen. Betydningen av ordet har uvanlig stor spennvidde. Den varieres og reguleres gjennom tonefallet, hvor man legger trykket, hvilken av vokalene som vektlegges, og hvor lenge man lar vokalene lyde. Og når ordet sies, skjønner medspillerne øyeblikkelig om man har gitt uttrykk for skuffelse, glede, forundring eller vrede. Ordet er «oi» – et ekte columbi egg.

 

 

GO!! –  SIT!! – BITE!! – STOP!! – LEFT!! – RIGHT!!

De som har Golfkanalen har fått med seg at det har oppstått en splitter ny kommunikasjonsform på banen. Tro det eller ei, men noen har funnet ut hvordan spilleren kan sende signaler til ballen mens den er i luften, slik at ballen kan forandre svevebanen og falle ned der spilleren beordrer!  Man skulle jo ikke tro at slikt var mulig. Men jeg innrømmer villig vekk at mine mangler på det ny-tekniske området er så gigantiske at jeg ikke lenger utelukker noe som helst. Dessuten har jeg ved selvsyn sett at når spiller sier SIT!!, ja da lander ballen på green. Ikke alltid selvsagt, for teknikken er kanskje ikke 100% utviklet ennå. Men veldig ofte går ballen dit spilleren dikterer.

 

Jeg trodde først at spillerne benyttet Telekinesis (evne til å bevege ting med tankene), men siden de snakker, kan ikke dette være løsningen. Jeg har kontaktet Norsk Trylleforbund og prøvd å lirke ut om de har en finger med i spillet, men de var like forundret som meg.

 

Dessuten ser det ut til at man bare kan snakke engelsk til ballen. Sergio Garcia er kjempegod på systemet, men i stedet for å si  ir og deténgase må han bite i det sure eplet og si go og stop. Cristie Kerr bruker det hele tiden, det samme gjør Phil Michelson, og jeg har sågar hørt selveste Tiger Woods prøve det ut. Med ringe hell riktignok, men dog! Metoden er antageligvis også kommet til Norge, for jeg har hørt denne type konversasjon forsøkt på Haga, om enn i liten målestokk. Heldigvis!!!

 

Men siden så mange kjente spillere bruker den, er nok oppfinnelsen en realitet (sukk). Jeg håper turneringskomitéen allikevel  tar grep og forbyr denne jukse-kommunikasjonsformen, i hvert fall inntil teknikken blir tilgjengelige for alle.

 

 



X